Det tillatte og forbudte i islam
Tradisjoner som bryter med Islam
Meningen med islam
Islam betyr å frivillig underkaste seg budene og viljen til den ene og sanne gud (Allah). Denne underkastelsen burde være innvendig, og komme fra den sanne tro og overbevisning om Allah, uten noen tvil. Den burde også komme fra kjærliget, tro og hengivenhet.
Allah er ikke bare en gud for muslimer, men Allah er skaperen av alle vesener, inkludert menneskeheten.
Profeten Muhammad (fred være med ham) er Allahs sendebud. Profeten Muhammad (Fred være med ham) mottok Allahs ord (åpenbaring), gjennom erkeengelen Gabriel (den hellige ånd). Denne åpenbaringen utgjør religionen islam.
Koranen er den autentiske samlingen av denne åpenbaringen, samlet i bokform. Det er det eksakte, uendrete Allahs budskap til hele menneskeheten.
En muslim ere n hvilken som helst mann eller kvinne som tror på Allah og profeten Muhammad (fred være med ham) som hans sendebud, og som ekjenner denne troen til vitner, og dermed bekrefter sin aksept av islam som hans/hennes religion. “Muslim” må ikke misforstås som “Araber”; en muslim er en person som følger religionen islam, og han/hun kan være av en hvilken som helst rase, mens araber refererer til en rase mennesker. En araber kan velge å tilhøre en hvilken som helst religion eller trossystem som Kristendom, Islam, Buddhisme, Hinduisme eller Ateisme. Arabere utgjør mindre enn 18 prosent av den muslimske befolkningen, som er estimert til å være over en femtedel av verdens befolkning, eller over en milliard mennesker.
Islam er en enkel og praktisk religion. Den har etablert en klar og lett forståelig tro, samt lover som enhver tilhenger av religionen enkelt kan forstå. Islam fremmer tro på et skikkelig og sivilisert samfunn. Islam krever heller ikke en umulig godhet av sine følgere, men vedgår at alle mennesker gjør feil, og begår synder. Ingen er untatt. Islam lærer fred, nåde, rettferdighet, likhet, kjærlighet, tilgivelse, tålmodighet, moral, ærlighet og rettskaffenhet.
Islam er den religionen som lærer Guds Enhet, menneskehetens enhet, og beskjeden enhet.
Islams fundamentale lære
Guds enhet: “Tawheed”
Muslimer tror at det Bare finnes En Gud (Allah). I islam så er det å tro på Allah, ikke bare å tro på Allahs eksistens, men også å tro på allahs egenskaper, å følge Allah alene, og å tilbe alle Allahs bud. Tawheed inkluderer Herrens Enhet, tilbedelsens enhet, og navn og egenskapers enhet:
A) Herrens enhet: Å tro på at Allah er Den ENESTE Skaper, giver, og kommandør.
B) Tilbedelsens enhet: Å tro at Allah er den ENESTE gud som burde tilbes, og adlydes slik Allah krever.
C) Allahs navns og egenskapers enhet: Å tro på at Allah er perfekt og hans navn og egenskaper er perfekte ifølge det Allah forteller oss om seg selv i Koranen, og å tro at disse navnene og egenskapene, i deres perfekte form, bare tilhørere Allah.
◊ Muslimer tror at INGEN deler Allahs hellighet, hverken engel eller menneske:
“Og Allah lar ingen ta del i hans valg og hans styre.”
(Koranen 18:26)
◊ Muslimer tror ikke at Allah sover, blir trøtt eller dør. Disse egenskapene tilhører bare Allahs skapelser. Allah har hverken trøtthet eller svakhet.
◊ Muslims tror ikke at mennesker er skapt I Allahs bilde.
◊ Muslimer tror at det ikke finnes noen middelvei som vil ta en nærmere Allah, eller hjelpe på andres vegne. De tror at ethvert individ selv kan tilbe Allah og be om det han/hun ønsker.
Menneskehetens enhet
◊ Mennesker er skapt like, etter Allahs syn. Det finnes ingen overlegenhet, bortsett fra ved rettskaffenhet og dydighet. Muslimer er nødt til å respektere menneskehetens ære, uavhengig av religion, rase, nasjonalitet eller fødselsted. Helle menneskeheten er beæret.
◊ Mennesker skal ikke dømmes for faktorer de ikke kan bestemme over selv, slik som kjønn, farge, størrelse, rase, helse, etc. Islam lærer at menneskelig forskjell er et av tegnene på Allahs nåde, og skjønnheten ved hans skapelse. Profeten Muhammad sa: «Sannelig ser ikke Allah på deres ansikter eller kropper, men deres hjerter og handlinger».
◊ I islam finnes det ingen prester, presteskap eller hellige menn, og ingen har spesiell tilgang til sakramentene, men det finnes derimot lærde som har kunnskap om islam, og deres plikt er å sannferdig forklare islam til andre. DE GIR BARE RÅD.
◊ Islam lærer folk å være moderate. Muslimer burde ikke fullstendig gi opp dette livet for det neste, ei heller gi opp det neste livet for dette.
Beskjedens enhet
Muslimer tror at Allah sendte sendebud til hver nasjon gjennom historien. Sendebudene brakte samme beskjed: å tilbe den ene Gud og følge hans bud.
Menneskehetens uskyld ved fødselen. Muslimer tror at mennesker er født frie og uten synd, og ikke er ansvarlige for andres synder. Det er først etter at de når puberteten, og de bevisst begår synder, at de vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger i dette livet og det neste.
Det er ingen arvesynd i islam. Muslimer tror at både Adam og Eva var fristet, begge syndet, og begge var ansvarlige for å ikke ha adlydt Allah. Begge angret og ba om tilgivelse, og Allah tilga dem begge.
Muslimer tror at ingen sjel er ansvarlig for en annens synder, selv om de er foreldre, barn, hustruer eller ektemenn.
Frelse I islam er bare gjennom tro og handling. Begge går sammen, side ved side, for å bli frelst.
Islams søler
Det finnes fem søler I islam:
- Shahada (erkjennelse)
- Salah (bønn)
- Seyam (faste)
- Zakat (veldedighet)
- Hajj (pilgrimsferd)
Shahada (erkjennelsen)
Den muntlige erkjennelsen at det ikke finnes noen Gud utenom Allah, og at Muhammed er hans sendebud.
Vennligst se Video uttale!
Salah (Obligatorisk bønn)
Det er enhver muslims plikt, bade mannlig og kvinnelig, etter å ha nådd puberteten, å gjennomføre 5 salat (bønner) på spesifikke tider i døgnet og om natten. Disse fem tidene er: – daggry, midt på dagen, ettermiddag, solnedgang og om natten. Et rituale kalt Wudu (å rense kroppen med vann) må gjøres før man ber.
Bildet ovenfor er en “rak’a”, Det er et set med å stå, bøye seg, legge hodet mot bakken, og å sitte. Enhver Salah inneholder flere Rak’a. Muslimer blir sterkt oppfordret til å be i moskeen, men hvis de ikke har mulighet til det, så kan de be hvor som helst, så lenge det er rent; Muslimer ber ikke på toalettet.
Siyam (Faste)
Å faste under Ramadan (den niende måneden etter månekalenderen) varer fra daggry til solnedgang, og er obligatorisk for enhver voksen frisk muslim, mann eller kvinne. Å faste er å totalt avstå fra å spise, drikke, røyke, tygge tyggegummi, intim forhold, og å ta noe som helst inn i kroppen. Hvis en person er syk og trenger medisiner, kan han/hun ikke faste. Å faste er også en tid til å disiplinere seg selv og holde seg borte fra dårlige vaner som å krangle og å si dårlige ting. De som er syke eller ikke har mulighet til å faste på grunne av medisinske årsaker, eller er for unge, slipper å faste. De kan likevel gi de fattige et måltid for hver dag de ikke faster. Kvinner som er gravide, menstruerer, ammer, eller noen som reiser, slipper også å faste. Når situasjonen endres, kan de også gjøre opp for seg, ved å gi et måltid til en fattig, for hver dag de har mistet.
Zakat (veldedighet)
Zakat er en årlig obligatorisk donasjon som hver muslim, mannlig eller kvinnelig, som har inntekt over minimumskravet, er nødt til å gi. Donasjonen er 2.5% av ens overskudd. Dette kalles også skatt, fordi den støtter offentlige arbeidere, som ikke har lov til å ta arbeid andre steder.
Hajj (Pilgrimsferd)
Å gjennomføre pilgrimsferd til Mekka, Saudi-Arabia, må gjennomføres en gang i livet, for enhver muslim som har økonomiske midler og er fysisk sterk nok. Hajj begynner hvert år under måneden Dul Hajj; Dul Hajj er den tolvte måneden i den islamske (måne-) kalenderen. Hajj er en spirituell reise hvor en muslim glemmer alle verdslige ting, og hengir seg helt til Allah.
Troens søyler
I islam er det seks trossøyler: Troen på Allah, hans engler, hans bøker til menneskeheten, hans profeter og sendebud, dommedag, og skjebnen.
1. Troen på Gud (Allah)
Islam lærer at at det er en unik Gud (Allah) som burde tilbes og adlydes.
2. Troen på Mala-eka (engler)
Muslimer tror at Allah skapte usette vesener, som engler. Muslimer tror på deres eksistens, deres navn, deres oppgaver og beskrivelse slik det er forklart i Koranen og Sunnah (Profetens lære).
3. Troen på Allahs bøker.
Muslimer tror at Allah frat tid til annen åpenbarte bøker til menneskeheten, gjennom sine profeter. Disse bøkene hadde sitt opphav i den samme hellige kilden: De er alle hellige åpenbaringer. Muslimer tror på den originale teksten til disse bøkene da de ble skrevet. De fem hellige bøker er: 1) Abrahams skrifter; 2) Zabur (salmene) åpenbart til profeten David; 3) Tawrah (Torah) åpenbart til profeten Moses; 4) Injil (evangeliet) åpenbart til profeten Jesus; 5) Koranen åpenbart til profeten Muhammad.
4. Troen på Allahs profeter.
Muslimer tror at Allah sendte profetene til hele menneskeheten, som sendebud til hjelp for menneskene. Muslimer tror på deres eksistens, deres navn, og deres beskjeder, som Allah og hans Profet fortalte dem. Profetene er ikke overnaturlige, for det er bare Allah (Gud) den allmektige. De er alle rettskafne, sannferdige og dydige men, valgt av Allah til rollemodeller for resten av menneskeheten, både deres ord og handlinger er i overensstemmelse med de hellige bud.
5. Troen på Yawm al-Qiyama (Dommedag)
Muslimer tror at livet i denne verden og alt som finnes her, vil ta slutt en bestemt dag, når alt vil utslettes. Denne dagen vil alle de døde gjenoppstå; Allah vil dømme enhver person individuelt og rettferdig etter de gode eller dårlige handlingene han gjennomførte da han levde, og ethvert offer vil ha sine rettigheter. Allah vil belønne dem som lever et rettskaffent liv, og opptrer godt, ved å sende dem til paradis (Jannah). Allah tilgir dem han vil, av dem som brøt med hans bud, eller straffer dem i helvetesilden (Jahannam).
6. Qada wal-Qada (Skjebne, Hellig lov)
Muslimer tror at fordi hele universet er fullstendig under Allahs kontroll, så er alt som skjer, fra den største til den minste hendelse, styrt av Allah. Muslimer stoler på Allah og er påkrevd å måtte gjøre en ordentlig innsats for å leve gode liv, ikke bare å slappe av og la ting utfolde seg tilfeldig. En slik tror gir en person en stor grad av indre styrke, fred og ro, særlig i vanskelige tider. I tillegg så lever han med viten at hva enn som skjer med et individ, til og med død, vil komme når det er ment.
Islamsk Shariah (Islamske lover)
Shariah er den guddommelige lov som hjelper en muslim I alle sine handlinger. Den er delt i to kategorier: Ebadat (tilbedelse) og Muamalat (handling). Hovedkilden som styrer alle islams lover er 2 kilder; Koranen, Alahs bok, og Sunnah, den ekte gjengivelse av aProfetens liv og lære og det hans følgere sa og gjorde, som han selv ikke motsa.
Det tillatte og forbudte i islam
Hovedregelen angående det forbudte og tillatte er at ting er tillatt, med mindre en islamsk lov spesifiserer at de er forbudte. I islam er det forbudt å drikke alkohol, bruke narkotika, og å opptre umoralsk. Det er også forbudt å spise svin rovdyr, og døde dyr.
Krig
Krig er ikke et objektiv i islam, og angår heller ikke den alminnelige muslim; Det er bare en siste utvei, og er kun brukt under ekstremt spesielle situasjoner, nå alle andre mulige forsøk på rettferdig og fredelige løsninger har feilet. I islam så har ethvert menneske rett til å leve et fritt og fredelig liv, uavhengig religiøse, geografiske eller rasebaserte hensyn. Hvis ikke-muslimer lever fredelig eller til og med uten å bry seg med muslimer, så kan et aldri være grunn til å gå til krig, være fiendtlig, opptre aggressivt, eller bryte rettighetene deres.
Jihad
I islam betyr ikke Jihad “Hellig krig”. Det er heller ikke en krigserklæring mot andre religioner og absolutt ikke mot kristne eller jøder, slik noen mennesker vil at det skal oppfattes. Jihad betyr bokstavelig talt å kjempe og bruke mer krefter enn normalt på å gjøre seg selv eller samfunnet et bedre sted. Det har en indre, samfunnsrettet og kampsorientert dimensjon.
– Den indre dimensjonen ved Jihad omhandler kampen mot ens onde lyster; Det involverer enhver muslims ærlige moralske innsats for å motstå alle indre eller ytre fristelser for å begå synd. Dette inkluderer kampen for å overkomme problemer, vanskeligheter, oppgaver og fristelser.
– Den sosiale dimensjonen inkluderer å kjempe mot sosial urettferdighet, og å skape en kommunal identitet basert på veldedighet, respekt og likhet. Det tar også formen å be folk i samfunnet å stå opp for det gode, og forby ondkap.
– Til sist, så dekker den kamporienterte Jihad en rettferdig krigføring mot aggresjon eller å bekjempe tyranniske og ondskapsfull undertrykkelse, og, til og med da, å overholde de strenge retningslinjer som Islam foreskriver, som beskytter de uskyldige sivile og det fysiske miljøet.
– Islam forkaster alle former for terrorisme, ekstremisme, fanatisme og fundamentalisme. Religionen islam garanterer alt livs hellighet (en ikke-muslims liv er like hellig som en muslims), ære, eiendom og frihet til å praktiserer en hvilken som helst religion som man ønsker å praktiserer, og alle andre former for opptreden så lenge disse ikke fysisk skader andre. Å terrorisere mennesker, eller spre frykt i et samfunn eller skade andre; alt dette regnes som stor synd i islam; Allah vil utføre strenge straffer ovenfor dem som er involvert i slike handlinger.
Kvinnen i islam
Islam ser på kvinnen som likeverdig, moden og en god partner for mannen, som er nødvendig for at en familie skal kunne eksistere, og lærer oss at men og kvinner er begge skapt av Allah, og eksisterer med lik verdi.
I noen samfunn så behandles kvinner etter gamle skikker og stammetradisjon, men i islam behandles de med full respekt og ære. Islam beskytter kvinners ære, og krever at hun skal behandles med respekt og ære. Hennes femininitet burde ikke utnyttes på noe vis, og hun skal behandles som et individ viss seksualitet ikke skal gjøre at hun inngår forhold med andre enn ektemannen sin.
I islam så kan ikke et ekteskap finne sted med mindre kvinnen fritt godtar det, og medgift gis henne. Islam har forskjellige prioriteringer for ektemenn og hustruer. Ansvaret for å sørge for familien er mannens, mens ansvaret for å ta vare på huset og å oppfostre barna er hos kvinnen. Disse er hovedansvarsområdene, men i samarbeid om dette mellom mannen og kvinnen er krevd, og høyt oppfordret.
Klesbruk
For bade menn og kvinner er det påkrevd å bruke ordentlige, beskjedne og rene klær.
Muslimke kvinner er også påkrevd av Allah i koranen å minst bruke Hijab. Hjemme, med sin nærmeste familie slik som hennes ektemann, barn, brødre, onkler, besteforeldre og andre mannlige familiemedlemmer, og bland andre kvinner, kan en muslimsk kvinne ta av sine ytre klær, og være fri til å behandle sitt utseende slik hun ønsker.
Forbudte klær og produkter:
Tettsittende klær, gjennomsiktige klær, klær som viser de deler av kroppen som regnes som seksuelt attraktive, ekstravagante klær, badedrakter, sminke og parfyme, parykker og hårtillegg, gull og silke er forbudt bare for menn, men tillatt for kvinner.
Generelt i islam, så er kvinnens seksuelle attributter ikke ment fr det offentlige rom.
Tradisjoner som bryter med islame
Tilhørighet til islam (som med andre religioner) varierer med folkets tro. Noen ganger så bryter tradisjoner med religion, eller overskygger religion helt. Noen mennesker hevder at noe i deres kultur eller tradisjon er en del av religionen, når det ikke er det. Eller gjør ting som ikke kan forsvares utfra islamsk lære og er forbudt; likevel blir det av andre presentert som viktige deler av islam.
Troen og handlingene til muslimer burde ikke dømmes etter troen og lovene til andre religioner, ettersom lovlige handlinger innenfor en religion kan være ulovlig hos en annen.
Noen ganger kan enkelte personers opptreden være fornærmende ovenfor andre og vice versa, uavhengig av om opptredenen var ment å skulle fornærme eller ikke. For eksempel så krever islam at muslimer senker øynene sine når de snakker med folk, utfra respekt for den andre. Dette kan fremstå som fornærmende i kulturer der øyenkontakt er en viktig del av normal kommunikasjon.
For å leve i fred og harmoni i denne verden, burde man innse at folk ble skapt forskjellige og at det er variasjoner i hudfarge, språk, religion, kultur og tradisjoner. Noen mennesker er kanskje annerledes, men det betyr ikke at de er dårlige eller onde.